Det er så herlig å være tilbake der jeg ønsker og nå gleder jeg meg til mer blogging fremover om mine opplevelser i inn og utland. Etter Sahara Race og EcoTrail har jeg ikke hatt verken lyst eller motivasjon til å skrive så veldig mye og da har latt bloggen ligge litt i dvale. Men etter gårsdagens magiske eventyr i Nordmarka følte jeg for å skrive om opplevelsen og samtidig vekke bloggen til live igjen. 60 km fra Sognsvann til Stryken og tilbake til Sognsvann igjen var en utrolig flott opplevelse og jeg hadde en av mine aller beste dager på et løp. Mestringsfølelsen og godfølelsen jeg sitter igjen med i dag skal jeg ta meg videre den neste måneden da ny eventyr venter i både alpene og i Sør-Amerika.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å løpe dette løpet men etter noen samtaler med min coach Sondre Amdahl ble vi enig om at jeg kunne løpe med lav intensitet hele veien. Og hvis jeg følte meg sterk kunne jeg dra på litt på veien tilbake til Sognsvann fra Stryken. Da starten gikk var jeg ikke nervøs i det hele tatt og kjente bare på en stor glede over at jeg har en kropp som er i stand til å løpe/gå så langt som 60 km. Jeg la meg bakerst i feltet og der ble jeg stort sett hele dagen og det var skikkelig sneglefart til meg å være men det var utrolig behagelig også. Alle bakkene gikk jeg i og der sparte jeg masse krefter. Det gikk som en drøm fra første kilometer og jeg nøt virkelig å være ute i marka i det fine været. Stillheten inne i skogen traff meg skikkelig og det var skikkelig morsomt å danse rolig bortover i terrenget på de partiene som var løpbare. Løypa var helt etter mitt hjerte og det var akkurat passe teknisk og utfordrende. Enkelte steder var det også en del gjørme og vann så da var det bare å plaske på som en liten unge.
Det var fristende å dra på litt når gruspartiene kom men jeg holdt meg 100% til planen og jogget avgårde på de partiene også. Med 7,5 km igjen til passering halvveis begynte jeg å treffe de raske ultraløperne og det var skikkelig gøy å heie på de. Det tok heller ikke lang tid før resten av kobbelet av løpere passerte meg og det var mange kjente fjes som jeg hilste på. Pulsen min økte disse siste kilometerne før Stryken men det var fordi jeg oppmuntret så mange av løperne jeg kunne når de passerte meg. Det jeg digger med løpsmiljøet er den gode stemningen som er og jeg har fått mange flotte venner gjennom de årene jeg har løpt. Denne lørdagen var intet unntak og jeg ble skikkelig glad inni meg når det var så mange som løpe både 30 km, 15 km og 7,5 km.
Jeg sjekket så vidt klokken da jeg kom til Stryken og tok meg god tid der. Fant frem dropbaggen min og etterfylte mine flasker og litt forskjellig som jeg hadde lagt i den baggen. Pratet litt med arrangøren og et par av de andre som var på vei ut i løypa igjen og tilbake til Sognsvann. Jeg kunne sikkert brukt kortere tid her men de 10-15 minuttene var så deilig. Fikk slappet av litt, spist godt, drukket og tøyd litt ut før jeg jogget avgårde igjen og gjorde meg klar til de siste 30 km. Beina føltes veldig bra og jeg var i skikkelig godt humør, bare positive tanker og jeg smilte så mye jeg kunne også når jeg var helt alene. En ultraveteran ved navn Jard Bringedal sa det til meg en gang, ”Smil Thomas, smil når du er sliten, det hjelper.” Og selv om jeg følte meg veldig bra boostet det moralen min ekstra når jeg smilte og snakket gode ting om meg selv. Naturen var også flott og jeg tok meg tid til å nyte inntrykkene underveis og sugde til meg masse inspirasjon på vei tilbake.
Den rolige starten skulle vise seg å være det smarteste jeg har gjort sånn disponeringsmessig på et ultraløp og jeg tok igjen 4 stykker på vei tilbake til mål uten at det betydde så mye. Snakket litt med de og hadde en lystig tone med alle sammen før jeg ga litt gass i partiene nedover fra Skjersjødammen og til Sognsvann. Sub 8 timer var akkurat det som var planen og 7:56 var helt perfekt denne lørdagen. Tiden spilte ingen rolle og det var gjennomføringen som var det viktigste, kjenne på godfølelse, være i flytsonen og bare nyte dagen i finværet.
Jeg var veldig glad da jeg kom til mål og den legendariske speakeren Heming Leira fikk jeg slått av en liten prat med og det var skikkelig ålreit. Han er så viktig for løpsmiljøet og den jobben han gjør med å ta bilder, skrive og være speaker setter i hvert fall jeg utrolig stor pris på. Også er han alltid så blid, hyggelig og positiv. En bra rollemodell!
En annen ting som jeg også var utrolig godt fornøyd med denne dagen er inntaket av mat og drikke. Jeg la en plan for dette i forkant og fulgte den til punkt og prikke. Totalt drakk jeg ca. 3,5 liter Long Energy sportsdrikke, 4 tuber med gel, litt potetgull og kjeks, speltlompe med saltpølse og powergums. På drikkestasjonene fra Styrken og tilbake tok jeg alltid et par kopper med vann og sagt, samt litt banan. Magen var snill med meg og jeg hadde ingen problemer underveis og kjente at energinivået var akkurat der det skulle være time etter time. Endelig tok jeg det med ro hele veien og endelig fikk jeg i meg alt det hadde med meg av næring, pluss litt til.
Valget av sko satt også bra denne lørdagen og jeg gikk for Altra Olympus 2.0 og kunne ikke fått en bedre sko i dette terrenget. Jeg hadde brukt den på flere turer før løpet og visste at det ville være et bra valg. Injinji tåsokker er også blitt en sikker vinner og når går jeg nesten ikke med andre sokker, bruker de både på trening og ellers. Vesten jeg brukte var en Ultra Set fra Salomon som nesten ikke veier noen ting og den sitter helt perfekt på overkroppen.
Jeg kjenner fortsatt på den gleden jeg hadde på lørdag når jeg skriver denne race-rapporten og det føles godt at kroppen har kommet seg igjen ganske fort. Dagen etter løpet tok jeg meg en 13 km rolig løpetur for å løsne litt opp. Det gikk veldig bra og jeg hadde ingen vondter, stølhet eller stivhet underveis. Formen er der den skal være en måned før jeg skal gjøre Atacama Crossing og det kommer til å bli en fantastisk avslutning på sesongen og den medaljen jeg ikke fikk under Sahara Race skal jeg nå ned og hente i Sør-Amerika. Det blir mitt livs eventyr og jeg ser skikkelig frem til den reisen. De siste tre månedene har jeg fått en fantastisk bra kontinuitet i treningen min og fått jobbet bra både mentalt og med de praktiske forberedelsene før jeg skal til Chile. Derfor var det ekstra fint å få en bra opplevelse under Nordmarkstravern. Jeg kjenner på en løpe og treningsglede nå som jeg ikke har kjent før og jeg tenker ikke så mye, bare løper og koser meg. På disse ultraløpene blir det alltid tøft og de utfordringene som kommer tar jeg bare når de kommer. Jeg har fått et litt mer avslappet forhold til det mentale knyttet til løpingen og det er utrolig deilig. Men jeg liker å flytte grenser, pushe meg selv og se hva jeg kan få til, men det er nå på litt andre premisser en før. Opplevelser er alt, dele disse med andre løpere og kjenne på det å faktisk være en ultraløper. Det er ikke mange av oss i Norge!
Nordmarka leverte virkelig denne lørdagen og arrangøren skal ha masse ros for et prikkfritt arrangement og super service underveis. Det var bare positivitet og glede hos alle jeg møtte i løypa og det gjør opplevelsen enda mer komplett. Jeg kommer definitivt til å løpe dette løpet igjen i fremtiden.
