Det å løpe mila på under 40 minutter er et stort mål og en drøm for mange. Under Fornebuløpet i 2015 løp jeg på 39:57 og har egentlig vært ganske fornøyd etter det løpet og ikke tenkt at jeg ville prøve å presse den tiden noe mer. Men de siste månedene har jeg blitt raskere og raskere på trening og jeg ble enig med Sondre, min coach, at en tempoøkt midt i uken kunne passe bra. Da meldte jeg meg på Fornebuløpet og fikk med meg min kompis Lars Martin som hare. Han har gjort 37:18 under Sentrumsløpet nå nylig så jeg visste at han ville være den perfekte hare for meg denne onsdagen. Da jeg sto opp om morgenen følte jeg meg ganske bra og jeg tok med meg denne godfølelsen gjennom dagen. Både spiste og drakk godt og gledet meg veldig til å løpe et løp helt uten press og målet mitt var å få en bra tempoøkt. Jeg gjorde 39:12 på en treningsøkt for et par måneder siden, men kjente at jeg manglet det siste giret til Fornebuløpet da det ikke hadde vært så mye fartstrening rett før og etter EcoTrail 30 km.
Allerede på oppvarmingen følte jeg at ting ikke helt stemte. Tung i kroppen og med blytunge bein som subbet bortover asfalten. Fikk opp pulsen litt etter hvert og tok noen drag men det hjalp ikke så mye. Sa til Lars Martin at jeg følte meg veldig tung og at det var lite som tydet på at dette skulle bli noe superløp. Men jeg hadde to gode drivere som gjorde meg litt ekstra skjerpet, det var å slå Even Nedberg og Tim Bennett. Tittet litt rundt i feltet før starten gikk for å se om jeg så de. Tim ga jeg et smil mens Even så jeg ikke og han så jeg heller ikke noe til underveis på løpet. Så enten hadde han dratt på i starten eller så lå han bak meg hele veien. Det skulle vise seg at han ikke hadde dagen så det ble ingen spennende duell mellom oss. Tim derimot, han var pigg til det gjensto 2 kilometer.
Den første kilometeren passerte vi på rundt 3:45-3:50 noe jeg syns føltes utrolig fort. Pulsen var uvanlig høy og jeg hadde store problemer med å henge på ryggen til Lars, selv om dette var farten vi hadde snakket litt om at vi skulle holde i starten. Fant en slags rytme og lå jevnt rett under 4:00 på de to neste kilometerne. Men etter dette begynte problemene og halvveis ut i løpet følte jeg meg tom, umotivert og uten særlig trøkk i beina. Så tenkte jeg litt på hva en flott kvinne sa til meg før løpet: ”Ta en kilometer av gangen, nullstill og ha fokus på teknikken.” Dette hjalp veldig, spesielt siste halvdel for jeg syns det gikk fryktelig tungt, teknikken satt ikke og jeg tapte stadig tid i forhold til å komme under 40 minutter. Men disse små justeringene underveis etter hver kilometer gjorde godt for både beina og hodet. Da det gjensto 2 kilometer lå vi ca. 10-12 sekunder etter skjema til sub 40 og jeg tenkte at jeg skulle gjøre et forsøk på å hente igjen det tapte. Fikk opp farta selv om det sikkert ikke så pent ut og Lars gjorde en fantastisk jobb med å dra meg, så jeg hang meg på så godt jeg kunne. Med 1 kilometer igjen kunne jeg også skimte Tim et par hundre meter foran meg og med en skikkelig langspurt trodde jeg at jeg kunne ta han igjen.
Det var bare å ignorere smerten jeg hadde i kroppen de siste 400-500 meterne for jeg var helt på stålet og følte jeg ville gå på trynet når som helst. Tok kraftig inn på Tim og det var så deilig å gli forbi han mot slutten og knuse han med 10 sekunder de siste 100-150 meterne. Hvis jeg noen gang skulle slå Tim på en 10 km var dette dagen og nå gjorde jeg det. I det store og det hele betyr det selvsagt ingenting men Tim har alltid vært en fyr jeg har sett opp til og som har inspirert meg veldig i mange år. En slags mentor var han nok for meg på starten av min mosjonistkarriere og det er alltid gøy å følge hans gale løpereise og alle de kilometerne han legger ned uke etter uke. Takk for fighten Tim, håper det blir flere i årene som kommer.
39:52 ble altså tiden min til slutt, og det er pers med 5 sekunder. Utrolig fornøyd med det for jeg hadde virkelig ikke noen god dag og det viser at det er mer å hente. Men jeg kommer neppe til å løpe flere konkurranser på 10 km dette året og kanskje det kunne passe med Hytteplanmila i 2018 og et spenstig forsøk på en sub 39 minutter. Tiden vil vise.
Tusen takk til Lars for en herlig jobb som hare og en ekstra stor takk til arrangøren for et prikkfritt arrangement, en flott løype og strålende logistikk inne på Telenor Arena.
