Ecotrail Oslo 2017 er historie og jeg har hatt nok av tid til å reflektere over dagen og den gode opplevelsen jeg hadde underveis. Men jeg ønsker ikke å snakke så mye om mitt eget løp annet en at det var utrolig deilig å få igjen for all treningen jeg har lagt ned den siste tiden, og at de enkle grepene jeg har tatt i livet mitt betaler seg.
Siden lørdag har jeg lest en hel masse kommentarer og innlegg om selve arrangementet. Mange saklige og gode innspill men også en del ting som jeg ikke syns noe om. Dette innlegget er min opplevelse av hvordan jeg opplevde rammene rundt løpet på de 30 km som jeg løp og jeg kjenner meg ikke igjen av mye av det jeg har lest. Det skal også sies at jeg kjenner de som arrangerer løpet og er lommekjent i løypa men mine meninger står jeg for 100% og jeg ser ingen grunn til å pynte på det jeg føler.
EcoTrail er et fantastisk bra tilbud for de som liker å løpe/gå og her er det lagt opp til at alle kan delta, uansett form, figur eller farge. Jeg har vært så heldig å være med som frivillig det første året og som deltager de to siste årene. Jeg elsker konseptet og det at man får til et så flott løp i min egen bakgård er noe jeg virkelig liker og det gjør meg enda mer stolt over Oslo, byen min. Det er ikke bare bare å arrangere et slikt stort løp og med tanke på veksten når det kommer til antall deltagere samt endringer i ledelsen så er det helt naturlig at det vokser seg frem noen små barnesykdommer. Det tar tid å etablere en bunnsolid organisasjon hvor alt går prikkfritt fra start til mål og jeg er helt sikker på at de ansvarlige tar til seg alle tilbakemeldinger som har kommet og som kommer og gjør de nødvendige utbedringene til neste år.
Jeg ankom startområdet til 30 kilometeren ca. en time før start og der var det svært god stemning, masse folk og bare blide ansikter å se. Startområdet var godt merket og det var også laget en egen sluse for løperne som kom fra Holmenkollen. To store tilhengere var satt opp for bagasje og det var bare å legge sekken sin der så ble den fraktet til målområdet når starten på løpet gikk. Gode toalettmuligheter var det også så dette var ikke noe problem. Jeg skulle opprinnelig være speaker før start men anlegget var ikke kommet på plass så jeg tok en kort prat med en av de ansvarlige i området og han var sporty og tok seg av den biten med stemmen sin når det nærmet seg start. Stemningen var svært god når hundrevis av løpere stilte seg opp og gjorde seg klar til å løpe. Det at det ikke var en høyttaler og mikrofon der tror jeg ingen av de som sto på start brydde seg så mye om. Han som satt i gang starten var en veldig ålreit og hyggelig mann som hadde stålkontroll på området og jeg er imponert over den roen han hadde til tross for at det blåste litt i seglene rett før start. Husker dessverre ikke hva denne mannen heter men han fortjener en stor klapp på skulderen og det skal han få neste gang jeg ser han.
Etter ca. 10 km var det tid for første mat/drikke stasjon på Fossum og der var det plenty med vann, sportsdrikke, cola, oppskjærte og ferske bananer og nydelige vafler som smakte helt fortreffelig. De frivillige som jobbet der var i kjempegodt humør, heiet på løperne som kom og var positive og skikkelig hyggelige. Jeg gir alltid et ekstra stort smil til de frivillige på løp som dette for uten de så hadde det ikke blitt noe løp. De bruker av sin fritid og stiller opp helt gratis og sørger for at vi får i oss og får med oss det vi trenger av næring. Tommel opp til gjengen på Fossum denne lørdagen!
Når vi kom ned til Lysaker må jeg virkelig berømme det musikalske innslaget som var der. En kul DJ bak miksebordet sitt og han spilte for hele stranda og det syns jeg var ganske artig. Han sto der i flere timer og snurret sine plater for slitne løpere som helt sikkert syns det ga en liten boost så jeg håper dette innslaget kommer igjen til neste år.
Siste drikkestasjon før mål var på Thaugland og der sto det flere vakter og viste vei. Vi måtte løpe noen få meter ned til selve drikkestasjonen og der sto det flere blide og herlige frivillige som hjalp til med å fylle de tomme flaskene til løperne. Derfra og inn var det ganske rett frem før vi kom til Ferd stadion hvor det sto en gammel kjenning av meg som viste vei for løperne slik at ingen løp videre uten å ha vært innom Bygdøy Sjøbad. Et herlig strekke hvor jeg passerte mange av løperne som løp/gikk 20 km. Der heiet jeg de frem og fikk mange heiarop tilbake. Vel inne i byen når vi nærmet oss Aker Brygge var det bare å sette inn sluttspurten og nyte den siste kilometeren inn til mål. Og hvilken mottagelse! Massevis av tilskuere på begge kanter og en herlig ”sluse” jeg løp gjennom før målstreken. Der ble jeg tatt i mot av flere frivillige, fikk medaljen min og hentet t-skjorten. De som jobbet der var også i svært godt humør og jeg så ikke en eneste sur eller gretten mine hos noen av de.
Målområdet syns jeg var helt topp og det var lett å finne bagasjen sin, kjøpe seg drikke og en deilig burger. Frivillige var det over alt og hvis man lurte på noe var det bare å spørre. Masse folk, blide folk og svært god stemning over hele linja.
Løypemarkeringen på 30 km var 100% perfekt og det var etter min meningen helt umulig å løpe feil. Også når vi kom ned til Lysaker-elven der løypa delte seg. Helt optimal merking på begge sider. Nå løp jeg bare på den ene siden men jeg vet at det var bra på den andre siden. Rett og slett fordi han som merket den er en dreven ultraløper selv og jeg hadde flere som løp/gikk der.
Jeg vil takke EcoTrail Oslo for et prikkfritt arrangement slik jeg opplevde det, med noen bittesmå barnesykdommer. Marit, Geir Jarle, Kent, Ragnar og alle andre i organisasjonen og alle de frivillige, dere har gjort en helt fabelaktig jobb og det kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Dere har stått på i ukesvis og månedsvis og fortjener opptil flere high-fives. Jeg kunne sikkert nevnt 100 navn til men det er disse jeg kommer på i farten sånn akkurat nå.
Og så en melding til alle vi som løper. Løper vi for medaljen og t-skjorten, eller løper vi får opplevelsen og det privilegium at vi er så heldige og kan løpe i slikt fantastisk terreng? Jeg har tom lest at noen syns medaljen var for liten! Herregud, skjerp dere. For meg er medaljen og t-skjorten en liten bonus, om den er stor eller liten eller om t-skjorten passer eller ei er det siste som opptar tankene mine. For meg handler det om løpingen, opplevelsen, naturen, alle de glade og blide løperne og ikke minst de frivillige som heier på oss og som står på fra morgen til kveld og gjør så godt de kan. Ok, så var det ikke gourmetservering i mål og noen savnet potetgull og sjokolade på matstasjonene. Ta med litt ekstra i sekken neste gang, for å være helt sikker. Det skal jeg gjøre! 😉 Dette tar garantert organisasjonen til seg og kommer til å gjøre de utbedringene som skal til neste år. Noen savnet også dusj og garderobe i målområdet og mente det var på sin plass at mål burde vært nær en idrettshall. Altså, jeg har løpt flere løp i utlandet og her i Norge og har ikke registrert at dusj og garderobemuligheter tilgjengelig. Har sittet timesvis på tog og buss med svette og dritt fra topp til tå og bare smilt. Rett og slett fordi jeg har nytt det faktum at jeg fullførte løpet jeg akkurat løp.
Og til slutt all denne klagingen på distansen og at det ble et par kilometer ekstra. Sier som min coach Sondre Amdahl, hvis den nøyaktige distansen er det viktigste så meld deg på et maraton. Da får du nøyaktig 42195 meter.
Jeg gir meg der og takk for meg i denne omgang. EcoTrail er kommet for å bli og jeg ser virkelig frem til neste år og da kan det hende du ser meg på en av matstasjonene underveis hvor jeg deler ut potetgull og sjokolade til den store gullmedaljen.
🙂
