Etter jobb mandag 26 juni var egentlig planen å ligge på sofaen. Det sto hvile på treningsprogrammet med kroppen og hodet ville det annerledes. Jeg tok på meg løpeskoene, satt på musikken og løp en maraton som trening. Følelsen av mestring kom over meg etter økten og det ga meg en skikkelig god følelse. Nå har jeg løpt maraton som trening flere ganger før men det var en stund siden sist. Dette skulle vise seg å være starten på 5 uker ”treningsleir” jeg ikke har vært i nærheten av før. Kombinasjonen av korte turer, lange turer, mye fart og times-vis til fots i marka var litt annerledes en det jeg hadde gjort tidligere på denne tiden av året. Etter Holmestrand Maraton den 1 april bestemte jeg meg for at jeg skulle bruke 4-5 uker av sommeren på å trene mye og hardt for å komme opp på 2015 nivå igjen. Men det overordnede målet var å holde seg skadefri og komme hel ut når datoen viste 31 juli.
En av mine ”drivere” denne sommeren har helt klart vært det å teste meg selv, både fysisk og mentalt. Presse kroppen til det ytterste uke etter uke og finne ut av noen grenser. Jeg elsker å løpe, være ute i det fri og bevege meg men med en slik mengde som dette er det klart at motivasjonen kommer og går litt. Det er helt naturlig og da er det selvdisiplinen som slår inn. Jeg kan ikke alltid gjøre ting jeg har lyst til og med tanke på de målene jeg har satt meg må jeg også trene i henhold til akkurat de. De aller fleste øktene har gått med smil om munnen men det har også vært dager hvor jeg har hatet maks og hatt mest lyst til å kaste løpeskoene til helvete. Jeg har ikke akkurat de beste fysiske forutsetningene for å løpe så mye som jeg gjør med tanke på høyden min og at vekten min er godt over 100 kg. Men det har aldri hindret meg og det kommer jeg aldri til å bruke som noe hinder på denne løpereisen min. Så lenge jeg føler meg sterk, er skadefri og finner masse glede i dette kommer jeg til å legge ned mil etter mil, uke etter uke i årene fremover. Men jeg kjenner også at en viss grense ble nådd i sommer og selv om jeg nøt så godt jeg kunne på alle øktene og på ingen måte gledet meg til det hele var over, koster det mye å pushe kroppen så mye som jeg har gjort. Spesielt de to siste ukene kjente jeg at det virkelig begynte å tære på og da var det nok dager hvor jeg savnet det å bare løpe det som falt meg inn. Men jeg elsker struktur og en plan og tanke bak treningen og det er derfor jeg har en coach.
Denne sommeren har vi nok testet en litt annerledes trening enn det som kanskje er ”normen”, men hva er egentlig normen? Individuell tilpasning er det eller beste og det som fungerer for meg fungerer kanskje ikke for Bjarne eller Ole. Jeg ønsket å gjøre noe annerledes under denne treningsleiren og det ønsket fikk jeg så til de grader oppfylt. Det er nok ikke dagligdags å løpe tre maraton som trening i en femukers periode men jeg kan, hadde lyst og syns det er gøy. Det er ikke mengden som tar deg, det er farta. Rolig når det skal være rolig og hardt når det er hardt.
Høydepunktene har vært mange denne sommeren og jeg kunne skrevet side opp og side ned om opplevelsene jeg hadde underveis, opp og nedturer og hvordan kroppen har taklet dette. Men det er spesielt tre dager jeg vil trekke frem som sitter godt i minnet og som jeg opplevde som svært positivt og bra.
Det å gjøre en maraton som trening på 3:27 er jeg ganske fornøyd med og jeg fikk vist på den økta at formen min er svært bra. Jeg løp rolig og kontrollert de første 30 km og gledet meg enormt til å dra på de siste 12 km. Kroppen spilte på lag denne dagen og jeg var ikke sliten en plass etterpå. Underveis så smilte jeg mye og bare koste meg. De første 30 km var som ren transport å regne og jeg tenkte ikke stort. Også var det bare å slippe seg løs de siste 12 km, kontrollert uten å pushe for hardt. Da jeg var ferdig med denne turen følte jeg meg så sterk at jeg satt med en følelse av at jeg lett kunne å luntet inn på 3:15 hvis det var det som hadde vært målet med økta. 1 april klarte jeg så vidt å løpe maraton i Holmestrand på 4 timer og et par måneder etterpå jogger jeg inn til 3:17 på en treningsøkt. Jeg har snudd tankegangen min kraftig når det gjelder det mentale, holder målene for meg selv og har ikke lenger noe press. Det er nok den største forskjellen fra nå og tidligere, samtidig som jeg er blitt råere til å pushe meg igjen slik jeg var i 2015. Jeg gleder meg til å løpe maraton i konkurranse igjen, en eller annen gang der fremme.
Den virkelig gode opplevelsen (av mange gode opplevelser) denne sommeren var en lang dag i marka med en vakker kvinne. Vi gikk i 8-10 timer i bra tempo og hadde noen stopp underveis. Sekk på ryggen, godt over 20 varmegrader og mye opp og ned hele dagen. Her ble kroppen gjennomsliten men totalbelastningen for beina er såpass liten når man går og går så denne dagen kunne vi nok begge ha gått i et døgn i strekk. Det å dele naturopplevelser time etter time er noe jeg virkelig elsker og jeg kommer til å gjøre mer av dette fremover.
Den tredje og siste økta jeg vil trekke frem er en intervalløkt. 6x3000m langs Frognerkilen i bra tempo. Dette var i forrige uke og kroppen begynte virkelig å kjenne på kjøret den hadde vært igjennom de siste ukene. Men jeg fryktet den ikke og så lenge jeg gjorde en god oppvarming og fikk en bra start skulle jeg komme meg bra gjennom denne økta også. En djevelsk bra økt ble dette. Varmet opp i 2 km, så 6 ganger 3000 meter på følgende tider: 12:25, 12:13, 12:19, 12:24, 12:27 og 11:58. Gikk ned 1 km etter økta. Tøft mentalt men hadde bra fokus hele veien og nullstilte meg etter hver intervall. Følte meg veldig sterk, hadde lette bein og lett kropp. Følte at teknikken satt bra og jeg snakket positive tanker til meg selv i pausene. Men jeg må innrømme at jeg var drittlei etter de tre første og lurte litt på hvorfor jeg gadd dette. Da smilte jeg for meg selv, ga faen og gjorde jobben.
Så, kom jeg fra dette med helsa i behold?
Nå har jeg ikke bevegd meg en meter på 4 dager bortsett fra de vanlige turene til og fra t-bane og tog så jeg er spent på hvordan det blir å løpe litt rolig igjen de neste dagene. Da vil jeg få svar på om alt er intakt og at det ikke er noen skader av betydning som har satt seg. Føler meg like sterk fysisk og mentalt som på det beste i 2015 så jeg skal være så dristig å si ”Mission accomplished”.
Her kommer en detaljert oversikt over alle øktene mine fra mandag 26 juni tom mandag 31 juli:
Mandag 26 juni: 42 km – 3:41.
Tirsdag 27 juni: 5 km gåtur på grusveier.
Onsdag 28 juni: 12 km gåtur på grusveier.
Torsdag 29 juni: 21 km – 2:00.
Fredag 30 juni: Hviledag.
Lørdag 1 juli: 37 km gåtur i marka.
Søndag 2 juli: 21 km – 1:39. Her la jeg inn 3×10 min med tempo underveis samt 4 km på slutten i maratonfart .
Mandag 3 juli: Hviledag.
Tirsdag 4 juli: 15 km – 1:27.
Onsdag 5 juli: 5x2000m. Farten på dragene mellom 4:05 og 4:12.
Torsdag 6 juli: 24 km – 2:19.
Fredag 7 juli: 10 km – 56 min.
Lørdag 8 juli: 18 km, 16 km av disse i tempo mellom 4:00 og 4:19.
Søndag 9 juli: 42 km – 4:12.
Mandag 10 juli: Hviledag.
Tirsdag 11 juli: 24 km – 2:29.
Onsdag 12 juli: 31 km – 3:10. Bakketrening, Smestad-Tryvannstårnet x2.
Torsdag 13 juli: 10x1000m. Farten på dragene mellom 4:05 og 4:15.
Fredag 14 juli: 15 km – 1:26.
Lørdag 15 juli: 42 km – 3:27. Rolig de første 30 km, bra fart de siste 12 km.
Søndag 16 juli: Hviledag
Mandag 17 juli: 16 km – 1:33.
Tirsdag 18 juli: 24 km – 1:45.
Onsdag 19 juli: Hviledag.
Torsdag 20 juli: 22 km – 2:14.
Fredag 21 juli: Morgenøkt: 12 km med 10 km tempo etter oppvarmingen som gikk på 40:50. Kveldsøkt: 8 km – 48 min.
Lørdag 22 juli: 32 km – 2:56.
Søndag 23 juli: 37 km gåtur i marka.
Mandag 24 juli: Hviledag.
Tirsdag 25 juli: 13 km gåtur i marka.
Onsdag 26 juli: 6x3000m. Følgende tider ble levert; 12:25, 12:13, 12:19, 12:24, 12:27 og 11:58.
Torsdag 27 juli: 14 km – 1:16.
Fredag 28 juli: Hviledag.
Lørdag 29 juli: Hviledag.
Fredag 30 juli: Hviledag.
Mandag 31 juli: Hviledag.
Ha en bra uke!
